Gjøglerlivet satt på pause

Foto: Bjørn Kamfjord og Stella Polaris 

– Det var ikke så mange som trodde på oss i begynnelsen, sier Merete Klingen.

– Folk mente vi var naive og uten forankring i virkeligheten. De lurte på hvordan vi kunne tro det var mulig å leve av gjøglerteater i Norge, fortsetter hun.

I Koronaens tid gir uttrykket «still going strong» feil bilde av en hvilken som helst kulturaktør, men 35 år gamle Stella Polaris er fortsatt i rampelyset. Ekte- og gjøglerparet har til tider mistet troen både på seg selv, prosjektet og hverandre, men det har alltid vært en ild der.

– Motstanden ble en drivkraft, og vi måtte bare fortsette. Menneskets søken etter meningen med livet er noe vi alltid har tatt på alvor i arbeidet vårt. Den dag i dag er fortsatt interessen for menneskelig utvikling det som driver oss, sier Per Spildra Borg.

Det var imidlertid interessen for hverandre som startet det hele. Merete hadde studert på universitetet i Gøteborg og Per jobbet i Norges første gateteatergruppe da de møttes i Oslo.

– I 1985 bestemte vi oss for å lage vårt eget teater, så vi kjøpte en campingbil og reiste til Sør-Italia. Der spilte vi trekkspill og trompet på Madonna-festivaler, samlet penger i hatten og reiste fra landsby til landsby i noen måneder, forteller Merete.

Ferden gikk videre til den østeuropeiske landsbygda og møter med lutfattige, men dypt religiøse og spirituelle mennesker. Mennesker som levde i pakt med naturen og sin Gud.

– Vi har sovet på jordgulv i nedlagte kirker, blitt vekket midt på natten til polyfon sang og felles treningsøkter i skogen, sittet rundt bålet på kveldene og utvekslet historier og sanger. Det er klart at disse opplevelsene har satt sine spor – både i oss som mennesker og vårt sceniske uttrykk, sier Per.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt!

Etter Italia-reisen vendte de nesa hjem til Norge. Først til Risør, hvor de levde i ti år og hvor de tre sønnene ble født. Stella Polaris spilte da 2-300 forestillinger i året rundt om i Norge, og startet med sommerkurs, utendørsforestillinger og opptog – særlig på Sørlandet.

Det store høydepunktet kom et annet sted i landet. Stella Polaris ble plukket ut til å delta ved kulturarrangementene under OL på Lillehammer, noe som fortsatt er det største de har gjort.

– Budsjettet var på 11 millioner kroner, det var store publikum og direktesendinger på TV verden over. Det var krevende, men en fantastisk opplevelse, sier Merete.

Siden ventet nye internasjonale oppdrag, blant annet på festivaler i Tyskland og under 2000-årsfeiringen i Betlehem. Den lokale støtten i Risør smuldret imidlertid bort, og gjøglerparet pakket koffertene på ny.

Finn drømmejobben i Sandefjord!

Denne gangen gikk turen til Vestfold, etter at en mulighet dukket opp på Fossnes i Stokke. Her bodde ekteparet og utviklet teateret sitt i flere år. Det var også fra basen her de startet opp Middelalderfestivalen i Tønsberg og fikk øynene opp for mytene rundt Gokstadhaugen i Sandefjord.

– Vestfold er rik på fortidsminner og historie fra vikingtiden og middelalderen, og dette er viktige impulser for oss. Dette har vi blant annet tatt med oss når vi de siste 12 årene har arbeidet med internasjonale prosjekter støttet av EU-programmer, der vi har samlet ungdommer fra hele Europa til månedslange treningsopphold og forestillinger på Borre, Gokstadhaugen og Midtåsen, sier Per.

I 2013 flyttet de to til Sandefjord, og Stella Polaris har driftet Varden grendehus like lenge. De har en avtale med Sandefjord kommune; gjøglerteateret disponerer huset, og driver aktiviteter for barn og unge i nærmiljøet som motytelse.

– Vi har bygget opp et miljø på Varden, og dette prosjektet kaller vi «Verden på Varden». Det er et lavterskelprosjekt for barn og unge – med kunst, kurs, lek, spill, fysiske aktiviteter og sirkustrening. Vi har to barneteatergrupper og en ungdomsgruppe, og hvert semester avsluttes med forestillinger, forklarer Merete.

Ekteparet har funnet sin plass i Sandefjord, og håper blant annet å samarbeide enda tettere med det lokale næringslivet i årene som kommer.

– Sandefjord satser friskt på næringsliv og det er bra, men vi skulle ønske det ble fokusert like mye på kulturen, sier Merete, og fortsetter:

– Det er et stort potensial her, og vi har veldig lyst til å vise Sandefjords befolkning en del av uttrykket vårt som ikke er blitt så profilert her ennå.

I en normal situasjon er Stella Polaris blant aktørene som får mest oppmerksomhet i borgertoget på 17. mai. Det er noe ved det rå og ukjente, rytmene og lidenskapen, som fenger.

I år blir det imidlertid ingen flammeblåsing og trommer gjennom Sandefjords gater på nasjonaldagen. Også for Stella Polaris har Covid 19 satt en stopper for all aktivitet. Enn så lenge.

– Gjøglerlivet er satt på pause. For oss er ikke digitale alternativer noen mulighet, vi må samle folk. Det er det fysiske nærværet som skaper de magiske øyeblikkene. Men vi har mange spennende planer og gleder oss til vi kan gå i gang igjen, sier Per.

Forhåpentligvis kommer det noe godt ut av alt dette, avslutter Merete:

– Jeg håper menneskene får tenkt seg om i forhold til hva som er viktig å prioritere for å skape en bærekraftig fremtid for alt og alle som lever på denne kloden. Et litt varmere og mer saktegående samfunn – det er det jeg drømmer om etter Korona. Og selvfølgelig et Stella Polaris i full sving.