– Vi må heie på gründerne våre!

Denne kommentaren ble først publisert i Sandefjords Blad 14. mars 2016.

Hva kjennetegner så gründere? De har ofte en veldig sterk tro på en idé eller et nytt produkt, de har tro på at dette skal lykkes i markedet, og er villig til å ta en betydelig grad av personlig risiko for å få realisert idéen eller produktet.

Det er nye og innovative bedrifter som skaper vekst og nye arbeidsplasser i Norge. Derfor blir gründerne ennå viktigere for at vi skal opprettholde det velferds­samfunnet vi har i dag også i fremtiden.

En stor utfordring er at levetiden på dagens bedrifter er mye kortere enn tidligere. Dette fordrer at vi må øke antall nyetablerte bedrifter og sikre dem slik at de vokser.

I Sandefjord er det lov å lykkes. I Sandefjord er ikke janteloven fremtredende. Vi har i alle år heiet på Jotun og Komplett som begge i sin tid var typiske gründerbedrifter. Før den tid var det skipsfart og hvalfangst.

Hvilke tiltak har jeg tro på for at Sandefjord fortsatt skal beholde sitt gode rykte som gründerbyen? Siden plassen er begrenset skriver jeg ikke om finansiering.

Vi må starte tidlig. Det er helt klart at entreprenørskap må få mer plass både i skolen og på høyere utdanning. Der gjøres det i dag en god jobb blant annet på SVGS med Ungt Entreprenørskap og ungdomsbedrifter (UB). Å etablere en ungdomsbedrift bygger på prinsippet om å lære ved å gjøre. Det blir brukt ulike fagkunnskaper på en praktisk måte og elevene får erfaring fra å drive bedrift. Med på laget har elevene lærere og mentorer fra lokalt næringsliv.

På Vestfold-nivå har vi i flere år hatt START. Det er et gratis, kommunalt tilbud til alle nyetablerere i fylket. Det er ansatt kommunale koordinatorer med næringslivserfaring. Koordinatoren skal være veileder, diskusjonspartner og døråpner for gründerne.

I DNB har vi i tillegg til gode lokale rådgivere også etablert en rådgivertjeneste spesielt rettet mot gründerne – Oppstartslosene. Vi har også gitt ut en bok «Oppstart» - en bok for deg som drømmer om å starte for deg selv.

Et prosjekt jeg virkelig har tro på er det nyetablerte Gründeriet i Rådhusgata. Målet med Gründeriet er å tilby bedriftsetablerere et inspirerende og rimelig tilholdssted. En viktig bieffekt her er «spin-offs.»

På Gründeriet er det allerede sett bevis på at gründere fra vidt forskjellige bransjer plutselig finner ut at de kan samarbeide. Det kan eksemplifiseres med digitalmarkedsførereren som hjalp entreprenøren på andre siden av bordet å sette opp en Facebook-profil.

Det er viktig at vi også er tålmodige med gründerne. Det er ikke alltid det som ser best ut til å begynne med, blir det beste til slutt. På samme måte kan det som ser helt håpløst ut i starten ende opp som suksess. Hvem hadde vel hørt om Über og Airbnb for noen år siden?

Vi må også stille krav til gründerne, ikke bare tilrettelegge. Det er mange fordeler i et gründerhus. Kurs, sosialt samvær, møterom og mentorordning er bare noen. Der du får må du også gi. På Gründeriet settes det flere slike krav. Gründerne må delta på møter, dele erfaringer, heie på hverandre og sette oppnåelige, men offensive mål. Når de ikke egne utviklingsmål eller bidrar inn i gruppa, så har de ikke noe på Gründeriet å gjøre. 

Kanskje det er flere gårdeiere eller bedrifter med ledige lokaler som kunne «tent på idéen» slik at vi fikk flere slike lokaler i eller nær sentrum? Når du skal starte opp et firma, er det viktig å sitte i et miljø sammen med andre hvor du kan etablere nettverk, dele kompetanse og erfaring. Og ikke minst muntre hverandre opp når det «butter litt i mot.»

Espen Løkkevol, DNB

Flere av gründerne jeg har vært i kontakt med ønsker å sitte i sentrum i et miljø tilsvarende Gründeriet, og det er spennende. Sentrum består imidlertid av mye mer. Sandefjord Byen Vår har ambisjoner om å skape intet mindre enn landets beste bysentrum, og jeg vil gjerne høre hvordan daglig leder Elisabeth Teien planlegger å få til det.