Varsler «wake up-call» om bærekraft

Tekst: Henrik Sandvik

– Når du kommer fra Sandefjord, er ikke sommerferien bare til for å slappe av på holmer og skjær, ler Anita Krohn Traaseth. 

48-åringen har som hun ofte gjør reist fra Frogner-leiligheten til «hytta» i barndomsbyen. Hun er innom Gründeriet denne fredagen, mellom jobboppdrag og familieplikter.

– Min mellomste, Hannah, har de siste to somrene jobbet i oppvasken på Pir4. I sommerferien, da skal det jobbes, sier jeg til henne. Det handler om å få respekt for alle arbeidsoppgaver, kjenne på gleden av den første lønnsutbetalingen og lære seg god arbeidsmoral så tidlig som mulig, sier hun. 

Krohn Traaseth har selv bred erfaring på området. 

– Jeg begynte å jobbe veldig tidlig. Jeg solgte pizzaer på Kong Sverres, vasket selskapslokalene til Edgar Ludl, hengte opp jakker på Zellerins og serverte øl på Sir James, sier hun, og fortsetter:

– Men en av mine aller første jobber, den var i kommunen. Vi hadde danseundervisning for ungdommer på Brydeslottet. Jeg husker at det å få jobbe med det jeg likte så godt, som ga stor mening og i tillegg få godt betalt, det var jo en glede.

Se ledige jobber i Sandefjord her!

Krohn Traaseth var adm. direktør i Innovasjon Norge inntil for halvannet år siden. Nå jobber hun med innovasjon for EU.

– EU går foran nå, spesielt på bærekraft. EUs Green Deal er Europas nye vekststrategi, som kommer til å sette premisser for alt av norsk næringsliv, sier Krohn Traaseth.

Green Deal er navnet på Europakommisjonens strategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050.  

– Hvis du er norsk bedriftsleder og ikke er opptatt av dette, lover jeg at du kommer til å få deg en «wake up-call». Bærekraft har gått fra å være et buzz-ord alle slang om seg til å bli integrert i de fleste bedrifter med respekt for seg selv, sier Krohn Traaseth.

Det må imidlertid gjøres riktig.

– Bærekraft inneholder tre dimensjoner – blå, rød og grønn. Alle fargene må være med, sier hun, og forklarer:

– Blått er økonomi. Mange tenker kun på miljøet når de hører bærekraft, men man må tjene penger, ellers går det ikke rundt. Rødt er det sosiale aspektet, altså integrering, mangfold og hvordan vi behandler hverandre i jobbsammenheng. Grønt handler selvfølgelig om klimaet.

Når Sandefjord Næringsforening deler ut Tenk stort-prisen 11. desember, skal juryleder Krohn Traaseth kåre Sandefjords mest bærekraftige bedrift. Med seg har hun NHOs regionssjef Kristin Saga og kommunikasjonseksperten Kjell Terje Ringdal. Etter at folket foreslo 23 ulike kandidater gjennom høsten, landet juryen på finalistene Jotun, Soil Steam, Release, Sandefjord kommune og MillieuBank.

Krohn Traaseth har jobbet mye med unge gründere de siste ti årene, og mener det er store generasjonsforskjeller når det kommer til forståelsen av bærekraft. 

– Unge gründere har skjønt det; de trenger sjelden å bli forklart hva bærekraft er. De setter ikke seg selv først og har ikke mål om å gjøre en kule på børsen, sier hun, og fortsetter:

– Min opplevelse er at de er drevet av formål. De har innsett at hvis de skal lykkes med sine oppstartsidéer, må det handle om mer enn bare å tjene penger. Produktet eller tjenesten de leverer må løse en reell oppgave for andre eller bidra positivt for samfunnet, sier hun, og fortsetter:

– Den eldre generasjonen er ikke alltid like bevisste. De må ofte forklares hvorfor bærekraftfokuset er så viktig, og mange synes mye er godt nok.

Krohn Traaseth gleder seg stort over fleksible arbeidsdager, og å få være oftere i hjembyen.

– Vi sandefjordinger er proppfulle av utferdstrang. Derfor faller det naturlig å reise ut, hente inntrykk, ta dem med hjem og lage våre egne versjoner av det vi har lært på veien. For å tenke stort, må du ut av din egen boble av og til, sier hun.

For henne falt brikkene på plass da hun så «Slik ser kø ut i Sandefjord»-kampanjen på Oslo-bussene høsten 2018. 

– Det hadde enorm effekt på meg. Like stor effekt som bleiereklamene på TV i sin tid, hvor man ble indoktrinert med Pampers lenge før man fikk barn selv, ler hun, og fortsetter:

– Alle kommuner er ute etter det samme – flere innbyggere og nye arbeidsplasser – men den kampanjen var helt genial. Jeg ble så stolt. Dette er hjembyen min, tenkte jeg, og da vi skulle kjøpe et fritidshus, var ikke valget vanskelig. Det måtte bli i Sandefjord. Min mann er fra Tønsberg, men det var aldri noen reell tvil.