Gira på integrering
På fem år har mer enn 50 innvandrerkvinner vært på jobbtrening på Café Vintage i Sandefjord. 44 av dem har gått videre ut i arbeidslivet. – Jeg skulle egentlig drive med norskopplæring, men så har det ballet på seg, sier den sosiale entreprenøren Camilla Bilstad Johannessen.
Tekst: Henrik Sandvik
Café Vintage er en godt gjemt perle i Kongens gate. Fra kjøkkenet dufter det av eksotiske lunsj- og middagsretter. Ved bordene går praten på mange språk, og det er hovedsakelig kvinner med flerkulturell bakgrunn i lokalet.
– Her trener vi opp innvandrerkvinner. De kommer fra veldig mange forskjellige land, det henger sammen med hvor det har vært konflikter rundt om i verden. Mange er fra Somalia, Eritrea, Syria, Afghanistan, Palestina og Midtøsten generelt, sier Camilla Bilstad Johannessen.
Hun smiler bredt når det tikker inn en melding på telefonen.
– Nå er jeg gira. En av jentene har klart å skaffe barnevakt, så nå kan hun jobbe på lørdag likevel, sier Camilla.
– Veldig mange innvandrerkvinner er stuck hjemme. De passer hus og barn, mens mennene jobber. Det er utrolig gøy med dem som finner en indre motor og kommer seg ut. Denne jenta får arbeidsopplæring her hos oss, og skal nå begynne å jobbe som renholder i en lokal bedrift, fortsetter hun.
Siden starten i oktober 2015 har Camilla hatt mer enn 50 innvandrerkvinner innom. 44 av dem har fått jobb - enten i kafeen eller på oppdrag som renholder eller kantineansatt ute hos en lokal bedrift.
– All statistikk viser at kvinner fra andre kulturer kommer dårlig ut i det norske arbeidsmarkedet, og det er viktig å ta tak i dette. Det er lønnsomt for samfunnet at folk går på jobb, men først og fremst er det viktig for enkeltmenneskene og familiene. Hvordan det går med mamma, får for eksempel ofte veldig stor påvirkning på hvordan det går med barna, sier hun.
Camilla har med årene blitt en velkjent sosial entreprenør, og har fått mye oppmerksomhet for innsatsen. Det var imidlertid ikke planen å etablere et jobbtrening- og integreringsinitiativ.
– Min mann Carlos er fra Latin-Amerika, og da vi kom til Norge sammen opplevde vi at norskundervisningen fungerte veldig dårlig. Vi så mange ressurssterke mennesker som ikke greide å lære seg noen ting, og jeg forsto ikke hvorfor det måtte være sånn. Derfor var ideen min å drive med norskopplæring, og kafeen skulle være et annerledes klasserom. Siden har det bare ballet på seg, sier hun.
Mens innvandrerkvinnene går på kurs og trener på å jobbe, holder kafeen seg akkurat i live.
– Vi har en del stamkunder, leverer lunsj til bedrifter og stadig flere får øynene opp for take away-middagene våre. Jeg har vært veldig heldig med menneskene som jobber for meg. De får ting gjort, og på merksnodig vis klarer vi oss, ler Camilla.
Selv holder hun i kontakten med kvinnene. Hun er også tett på virkemiddelapparatet og det offentlige.
– Et par personlighetstester har vel vist at jeg ikke er redd for å utfordre det etablerte, ler hun, og fortsetter:
– Definisjonen på idioti er å gjøre det samme gang på gang – og forvente et annet resultat. I stedet for å beholde dyre systemer som funger dårlig, mener jeg man må definere hva som er best for folk og samfunnet, og lage ordninger ut fra det.
Innsatsen har blitt lagt merke til. Høsten 2020 ble Café Vintage nominert til Mangfoldsprisen. 318 små virksomheter fra hele Norge var med, og den sosiale entreprenøren fra Sandefjord vant sølv i den nasjonale kåringen.
– Jeg synes det er en viktig pris, så det var utrolig gøy å bli løftet fram. Det man vil ha mer av, bør man berømme. Men jeg aner ikke hvem som har nominert oss - det må jeg finne ut av, avslutter Camilla.